Forfatter: admin Page 1 of 12

Maria Benestad viser tusjtegninger med en utrolig detaljrikdom i sine bilder i sort/hvitt.

Otoniel Herrera er grafiker og viser verk i koldnål, etsninger og akvareller.

En annen grafiker er Hermund Storsæter som stiller ut lino-trykk. Det er hans motiv «Skogens konge» som preger plakaten for årets adventsutstilling.

Nicola Johansen stiller ut bilder i akryl og guache/voksstift. Fugler er ofte motiv i hennes verk.

Ingunn E. Melbye viser akrylbilder, blant annet landskap i nydelige og harmoniske farger.

Astrid M. Eldegard Mindrebø maler både i olje og akryl. På denne utstillingen viser hun blant annet tre varianter av tittelen «Forundring».

Morten Næss stiller for første gang ut i Reimanngården i år. Han viser et spennende prosjekt som er et samarbeid han har hatt med sønnen Marius Næss under navnet «Faderen og Sønnen». Det er en installasjon bestående av 28 skisser samt 28 tilhørende trefigurer i eik/mahogni. Kunstverkene er en dialog mellom far og sønn. Morten Næss har også med et interaktivt verk, som publikum kan forandre. De kan være kreative og skape nye variasjoner av det opprinnelige verket på sin egen måte.

Den unge kunstneren Stian Bringsverd Olsen har gått i lære hos Odd Nerdrum i sommer, og kunnskapen han fikk der preger hans nye bilder. Vi er svært stolte over å kunne vise kunst av en lokal kunstmaler som jobber så iherdig med klassisk maleri.

Til sist – årets gjesteutstiller – Jeannie Ozon Høidal fra Setesdal. Hun arbeider med grafisk kunst i teknikkene linotrykk, litotrykk og silketrykk. Hun har ofte sauer som motiv i sine verk.

Velkommen til adventsutstillingen 2021!

Karoline Kaaber (f. 1969) vokste opp i Oslo. Hennes malerier er er inspirert av menneskesinnet og underbevisstheten og kan ses på som indre landskap. Motivene er urbane og mange av bildene hennes reflekterer over indre konflikter. Kaaber er intuitiv og maler med hjertet. Man kan føle mye sårbarhet og melankoli i bildene hennes. Betrakteren suges inn i bildene som ofte har stramme perspektivlinjer. Med tykke og røffe penselstrøk maler hun lag på lag, ofte med lys og kontraster. Hun utfordrer til dialog med betrakteren.

Ellen Frøysaa vokste opp i Homborsund i Grimstad kommune, men er nå bosatt i Oslo. Hun utdannet seg ved Kunsthøgskolen i Oslo, med Hovedfag fra institutt for keramikk 2002.

I sitt virke har hun arbeidet med keramikk, performance og maleri. Tematisk er identitet og kjønn sentrale begreper i hennes praksis. 

I løpet av de siste årene har både hennes mor og far gått bort og barndomshjemmet er solgt. Hun begynte etter dette å male landskapsmalerier som minner om Homborsund og Sørlandet. Stedene som hun var så glad i, men som hun ikke lenger har tilgang til på samme måte som før. Det begynte som en intuitiv prosess, en psykologisk bearbeiding. På somrene var vika der Frøysaa vokste opp full av sommergjester. De vakre gamle hvite husene og hagene ble fylt av mennesker med en fremmed og finere levemåte enn deres. 

På vegne av Gro Spieler, medansvarlig for kunstprosjektet «A place in my mind» kan Grimstad Kunstforening gjøre våre medlemmer oppmerksom på nettauksjonen for the Hope project på Blomqvist.

A place in my mind er en kunstdialog mellom norske anerkjente kunstnere og kunstnere på flukt i Moria flyktningleir. Initiativtaker og kurator er skuespiller Janne Heltberg.

I mars 2021 mottok 13 anerkjente norske kunstnere en katalog med utvalgte malerier malt av kunstnere på flukt i Moria flyktningleir på øya Lesvos i Hellas. Deltagerne fra norsk side er Sverre Koren Bjertnæs, Lotte Konow Lund, Joar Nango, Maria Brinch, Gelawesh Waledkhani, Christer Glein, Grete Neseblod, Mattias Härenstam, Anna Daniell, Magnus Voll Mathiassen, Maria Pasenau, Shwan Dler Qaradaki og Helene Duckert. Disse kunstner har valgte ett motiv hver og svart med et eget verk.

Kunstverkene ligger nå ute for salg og utgjør utstillingen «A place in my mind – Moria/Norge» som er utstilt utenfor Ekebergparken museum i Oslo.

Ved å kjøpe et kunstverk gjennom nettauksjonen på Blomqvist støtter du prosjektet. Alle inntekter fra nettauksjon og plakat-salget går til organisasjonen The Hope Project, som gir flyktningene i Moria muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst på The Hope Center på Lesvos. Les mer om prosjektet på www.hopeprojectgreece.org

Kjell Gunnar Overøye, født 20 Februar 1964, har sin kunstutdannelse fra SKHS 1989, og bor nå i Sykkylven. Han arbeider med materialene stål, kobber, messing og sølv.

Overøye forteller at hans mål med verk varierer mellom relevante estetiske, kommunikative og funksjonelle kriterier med skiftende vektlegging av abstrakte formale aspekt og bruksaspekt. Sentralt for ham er handverket og den egenhendige utføringen med vektlegging av materialene sine stofflige kvaliteter, iboende farger og karakter.

Til dette kunstprosjektet har Overøye arbeidet med relieff i patinert stål og irret kobber. Disse er kontrastert med en serie objekt i stål og sølvtråd. Gjennom disse metallarbeidene setter han spørsmålstegn ved hva som kan defineres som estetisk vakkert.

Teknisk sett er platene gjennomskåret som relieff, noen med veggen som bakgrunn, andre med en bakplate i et kontrasterende materiale som f.eks. irret kobber eller blågrått, slipt stål. Patineringene kan karakteriseres som rustprosesser. De er påført i sjikt, deretter slipt og oppvarmet i flere omganger for å få ulike fargetoner og teksturer. Det kan nevnes at alt av farger og teksturer er resultat av milde kjemiske prosesser. Det er heller ikke brukt fargepigment eller maling i tradisjonell forstand. Noen av stålplatene er også etset med jord og salt utendørs i lengre perioder, som forbehandling. Etter endt patinering, er verkene renset og konservert med en oljebasert, klar spesiallakk som forsegler overflata og gjør dem holdbare.

Arbeidene i stål og sølv er laget i en ganske tidkrevende teknikk som heter Damascene. Kort fortalt blir sølvtråd i 1000 ‰ sølv hamret inn i utmeislet spor i stålet. Etter ulike prosesser med sliping og varmebehandling blir det blankpolerte sølvet vist som linjer eller tegninger mot det mørkbrente, blå stålet.

«De fleste av oss har assosiasjoner til rust som nedbrytnings prosesser. I litteraturen blir da også rust gjerne brukt metaforisk for å vise til forgjengelighet. På same tid kjenner jeg en begeistring for de visuelle sidene ved rustprosesser. Slike visuelle spor kan også oppfattes som meditasjonsflater med rom for mer tilfeldige spekulasjoner. – Ved å blande inn verk i sølv og stål, prøver jeg å skape en slags makskontrast mellom ulike materialer, egenskaper og forventninger knyttet til dem. Her tenker jeg da på sølvet som i tradisjonen er oppfattet som edelt, verdifullt og varig, brukt i smykker og religiøs kunst, ofte brukt til religiøse ritualer og slik ofte regnet for et hellig metall.

I motiv framstår arbeidene som både abstrakte og halvabstrakte, sølvarbeidene ofte med enkle geometriske tegn eller tegninger, mens relieffene i patinert stål og kobber kan ha ulike referanser og historier som bakteppe. Jeg ønsker at arbeidene kan uttrykke noe om eksistens og forgjengelighet, der uttrykket kan gå mot det forsiktige, utsatte og lavmælte, men der de likevel – om enn på mer stillferdig måte – kan formidle en dimensjon av håp.»

Magnie Finnsdatter Nilsen, født 18. november 1977 er en norsk billedkunstner, tidligere bosatt på Rykene  i Arendal kommune, nå bosatt i Oslo. I 2012 ble Nilsen uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo med mastergrad i tegning og papirarbeid. Hun har i tillegg utdannelse fra Oslo Kunstfagskole (2006).

Hun arbeider i hovedsak med skulpturelle papirark, som utgangspunkt for bilder og tredimensjonale arbeider og installasjoner. Her forteller hun om opprinnelsen til sin fasinasjon for papir:

«Jeg har en ekstrem papirinteresse» smiler 35-åringen som allerede som barn snek seg litt ulovlig inn på «Rygene – Smith & Thommesen» for å leke. «Det var jo her vi helst ville være. Jeg hadde aldri begynt å lage papir selv, hvis jeg ikke hadde vokst opp på Rykene«.

For en kunstner er papiret et naturlig sted å uttrykke seg, men i Nilsens univers har selve papiret blitt et kunstverk der prosessen fra ødeleggelse til fornyelse nedfeller seg. Kunstverket benytter seg av to velkjente komponenter som alltid har virket sammen for at mennesker skal kommunisere med hverandre, blekk og papir. I hennes arbeider har det kommunikative formålet med blekket og papiret brutt sammen og i stedet oppstår noe annet. Nilsen søker sammenhenger mellom handling og visuelt uttrykk. Papiret ligger alltid som grunnmateriale i arbeidene hennes. Hun veksler mellom fabrikkprodusert papir, håndlaget og å arbeide direkte med rå tremasse. Gjennom behandlingen av tremasse blir sammenhengen papiret har med skogen åpenlys, og dens evige syklus av død og fornyelse. Den kunstneriske prosessen kan ses på som et bilde av de naturlige og filosofiske prosessene vi alle må forholde seg til; fortid og nåtid, liv og død. Papiret er forgjengelig i natur, men innehar samtidig egenskapen til fornyelse. Nytt papir skapes av forkastede arbeider gjennom resirkulering av materialet. Alt som oppstår, kan destrueres og gjenoppstå i nye kunstverk og nye uttrykk. Trang , underkastelse og sammenhenger. Prosess som ritual og fysisk utfoldelse over tingenes tilstand. Kaoset råder, sammenhenger tydeliggjør seg, viskes ut og igjen slettes. Alt som står igjen er muligheten for forsoning gjennom aksjon. Repetisjon gjennom handling som i neste fase underkastes materialet og formspråket som har oppstått. Systematisk og med utgangspunkt i mønstrene som har oppstått saumfares papiret med gitt tegneredskap. Det tilfeldige får kun oppstå innenfor gitte rammer av materialbruk, hendelser og tid.

Nielsens del av prosjektet i Reimanngården vil bestå av at hennes arbeide med delvis ferdig papirmateriale og at det bearbeides videre og produseres nye enkeltelementer under perioden. Hun ønsker å ta for seg en arkitektonisk utfordrende del av huset; trappeoppgangen, og la arbeidet vokse med utgangspunkt i de muligheter og begrensninger som oppstår i møte med arbeidet og arkitekturen.