Kjell Gunnar Overøye, født 20 Februar 1964, har sin kunstutdannelse fra SKHS 1989, og bor nå i Sykkylven. Han arbeider med materialene stål, kobber, messing og sølv.
Overøye forteller at hans mål med verk varierer mellom relevante estetiske, kommunikative og funksjonelle kriterier med skiftende vektlegging av abstrakte formale aspekt og bruksaspekt. Sentralt for ham er handverket og den egenhendige utføringen med vektlegging av materialene sine stofflige kvaliteter, iboende farger og karakter.
Til dette kunstprosjektet har Overøye arbeidet med relieff i patinert stål og irret kobber. Disse er kontrastert med en serie objekt i stål og sølvtråd. Gjennom disse metallarbeidene setter han spørsmålstegn ved hva som kan defineres som estetisk vakkert.
Teknisk sett er platene gjennomskåret som relieff, noen med veggen som bakgrunn, andre med en bakplate i et kontrasterende materiale som f.eks. irret kobber eller blågrått, slipt stål. Patineringene kan karakteriseres som rustprosesser. De er påført i sjikt, deretter slipt og oppvarmet i flere omganger for å få ulike fargetoner og teksturer. Det kan nevnes at alt av farger og teksturer er resultat av milde kjemiske prosesser. Det er heller ikke brukt fargepigment eller maling i tradisjonell forstand. Noen av stålplatene er også etset med jord og salt utendørs i lengre perioder, som forbehandling. Etter endt patinering, er verkene renset og konservert med en oljebasert, klar spesiallakk som forsegler overflata og gjør dem holdbare.
Arbeidene i stål og sølv er laget i en ganske tidkrevende teknikk som heter Damascene. Kort fortalt blir sølvtråd i 1000 ‰ sølv hamret inn i utmeislet spor i stålet. Etter ulike prosesser med sliping og varmebehandling blir det blankpolerte sølvet vist som linjer eller tegninger mot det mørkbrente, blå stålet.
«De fleste av oss har assosiasjoner til rust som nedbrytnings prosesser. I litteraturen blir da også rust gjerne brukt metaforisk for å vise til forgjengelighet. På same tid kjenner jeg en begeistring for de visuelle sidene ved rustprosesser. Slike visuelle spor kan også oppfattes som meditasjonsflater med rom for mer tilfeldige spekulasjoner. – Ved å blande inn verk i sølv og stål, prøver jeg å skape en slags makskontrast mellom ulike materialer, egenskaper og forventninger knyttet til dem. Her tenker jeg da på sølvet som i tradisjonen er oppfattet som edelt, verdifullt og varig, brukt i smykker og religiøs kunst, ofte brukt til religiøse ritualer og slik ofte regnet for et hellig metall.
I motiv framstår arbeidene som både abstrakte og halvabstrakte, sølvarbeidene ofte med enkle geometriske tegn eller tegninger, mens relieffene i patinert stål og kobber kan ha ulike referanser og historier som bakteppe. Jeg ønsker at arbeidene kan uttrykke noe om eksistens og forgjengelighet, der uttrykket kan gå mot det forsiktige, utsatte og lavmælte, men der de likevel – om enn på mer stillferdig måte – kan formidle en dimensjon av håp.»