Veven og tråden er en teknologi som har fulgt menneskene fra uminnelige tider. I 1968 da Ingrid Juell Moe begynte å utdanne seg innen vev-faget, var vev noe av det kuleste ei ung jente kunne gjøre i kunstfeltet. Det tok raskt slutt, og tekstilkunsten havnet i ei bakevje. Likevel, en generasjon tekstilkunstnere ble utdannet, og de ga aldri opp! Nå er veven og tråden i ferd med å se sin nye vår i kunstbildet igjen.
Ingrid har holdt fast på veven i hele sitt yrkesliv, og laget store og små utstillinger og utsmykkinger. Den siste store utsmykking var i 2010 til Post og Teletilsynet i Lillesand. Et teppe som var 5 meter høyt og 3 meter bredt og tok to år å lage. Billedvev med mye bomull og lin har preget Juell Moe sine tepper. Krysset i de gamle åklærne er brukt som del av uttrykket i mange tepper, også i de som er på utstilling her. Ingrid Juell Moe sier:
” Tiden det tar å lage et teppe tråd for tråd er en viktig del av mitt materiale og mitt redskap. Jeg fant frem til veven via folkekunsten, via bolstere, disse stripevevene som finnes i alle verdensdeler. Folkekunsten er for meg en kilde, et møte med det beste i menneskene, med en skaperglede uavhengig av rikdom og status.”
De siste 28 årene har Ingrid Juell Moe bodd i Ny-Hellesund, Søgne, og har her et verksted hun kaller «Lysthuset». Kunstneren har hatt et avbrekk i vevingen og skrevet en bok « Bakteppe. To brødre og krigen» utgitt av Stiftelsen Arkivet. Nå har hun begynt på en ny periode hvor hun jobber med sin opprinnelige inspirasjon, bolstere. På grunn av sykdom kunne hun dessverre ikke vise disse teppene i Grimstad i år, og har derfor satt sammen et knippe tepper med utgangspunkt i «Flygende Teppe» som har sitt tema fra Grimstadskjærgården og en historie knyttet til min fars drømmereiser i konsentrasjonsleir under krigen.