Risberg har arbeidet mest med grafisk kunst, og er særlig kjent for sine naturtemaer. Her stilles forenklede naturformer opp mot hverandre i balanserte komposisjoner.
Kulturelementer er vanligvis fraværende i Risbergs arbeider, og figurer eller personer befinner seg utenfor billedkanten. Derved inviteres betrakteren til refleksjon over forholdet mellom vår indre natur og den naturen som omgir oss.
Det maskingjorte tar stadig større plass rundt oss. Dette gjelder også i kunsten. Samtidig søker mange tilbake til kunnskapen om materialene og til håndverket. Risberg forsøker også å la håndverket og materialet være med på å gi mening til sine bilder.
Selv sier Terje Risberg om sin kunst at hans hovedtema har vært naturen.
«Den ytre naturen er min opprinnelse – jeg er født ut av den. Dermed er jeg selv også et stykke natur. Min indre natur gjør det mulig for meg å betrakte den omgivende naturen. Da oppstår en speiling. I denne speilingen kan jeg reflektere over meg selv og den verden jeg lever i. Mitt verktøy i disse refleksjonene er mine bilder. Jeg har brukt den ytre naturen eller landskapet i en visuell tilnærming, og den indre naturen eller selvet i en psykologisk/ eksistensiell tilnærming.»
