Om Tor-Arne Moen (del 2)

I 1996 bygget Moen opp et verksted for fargetresnitt i forbindelse med sitt atelier i Hydro Notodden Næringspark. Verksteder ble utformet etter modell fra Terje Grøstads tresnittverksted på Nutheim i Telemark, hvor Grøstad på flere måter var en mentor for Moen i denne tiden. Som grafiker er Tor-Arne Moen oftest opptatt av de samme motivkretser som vi ser i hans malerier og motivene i grafikken hans speiler som regel hans serier av malerier. Som i maleriene hans begynte han også med Hamsun-relaterte motiver og gikk så i tur og orden over til de kommende serier. Moens tresnitt kjennetegnes ofte med svært mange plater og en rustikk struktur som ikke er helt ulik den vi finner i hans malerier. Tresnittene bærer preg av at det er lagt ned et stor tidkrevende arbeide i utskjæringen av platene og selve trykkeprosessen – han bruker også rundt regnet en måned på ett enkelt motiv og når opplaget er trykket krever de mange lagene med trykksverte en tørketid på ytterligere minst en måned.

Tor-Arne Moen lager også filmer om sitt arbeide og på YouTube eller hans hjemmeside (www.torarnemoen.no) viset han et stor utvalg kortfilmer, fra 2 – 30 minutter lange, hvor han i detalj viser hvordan han bygger opp et maleri eller et tresnitt fra bunnen av. På NRK.no ligger det også en halv times dokumentar om kunstneren som ble tatt opp over en periode på syv år – for det meste i atelieret på Notodden.

GRIMSTAD KUNSTFORENING 23. juni – 19. august:
Utstillingen som vises i Grimstad Kunstforening i sommer består av helt nye malerier av året i størrelser fra 55×55 til 150×150 cm. prisklasse fra kr. 15 000,- til 60 000,- Maleriene er malt på lerret med oljemaling i kombinasjon med eggoljetempera. Motivkretsen er for det meste sommerlige og nostalgiske og skildrer barndom, familie og livet ved sjøen i tiden før plastbåtens inntreden i skjærgården. Moen vil også vise et utvalg smakebiter fra sin grafiske produksjon av
tresnitt gjennom de siste ti-femten årene. Tresnittene er i en prisklasse fra kr. 3 500,- til 5 300,- pluss eventuelt rammer.

Om Tor-Arne Moen

«Familien» av Tor-Arne Moen

 

Tor-Arne Moen (1966) er maler, grafiker og forfatter med atelier på Notodden siden 1992. Han har sin utdannelse fra Kunsthøyskolen i Bergen.

Maleren kjennetegnes med sin høyt oppdrevne figurative teknikk med tykke lag av maling i lag på lag og grove strøk med varierende penselbredde. Moen jobber som regel i serier over et tema som kan oppta ham i flere år før han skifter tema og stil og atter søker en ny vinkling i sine malerisk utgravninger. Noen ganger er skiftene så dramatiske mellom hans epoker at publikum knapt gjenkjenner maleren fra én utstilling til den neste. Moen hadde sitt gjennombrudd med en serie malerier til Hamsun samlede verker tidlig på 90-tallet og fortsatte med en serie ekspressivt utformede motorsykler. Siden har han malt seg gjennom et stort spekter av forskjellige tilnærminger til maleriet og vært innom de fleste klassisk, figurative disipliner med varierende motivkrets, som portretter, landskaper, byinteriører, burleske, fabulerende, mer eller mindre surrealistiske sammenstillinger mellom dyr og mennesker – kort sagt det meste.

I to perioder, fra 2004 til 2012 og fra 2017 og framover, har han jobbet med en nostalgisk tilnærming til maleriet med utgangspunkt i gamle svart-hvitt-albumfotografier som motivkrets og støtte for øyet. Her gjenkjenner betrakteren straks den fotografiske referansen til en viss tid og en viss type fotografi, samtidig som han opplever den maleriske tilføringen i strøk og farge i fete, ofte ekspresjonistiske strøk. Både referansene og det maleriske foredraget har i disse bildene en tilbakeskuende virkning, samtidig som betrakteren må innse at bildene er laget i vår tid og sett med vår tids øyne og vår tids nostalgi.

Årets sommerutstiller 2018: Tor-Arne Moen

23. juni – 19. august

Tor-Arne Moen er født og oppvokst på Notodden i Telemark. Han er utdannet på kunsthøyskolen i Bergen og debuterte i 1994 på Statens Høstutstilling. Hans motivkrets består av akter, portretter, stilleben , interiør, bylandskap, landskap og figur-maleri. Utstillingen vil bestå av både malerier og grafikk.

Utstillingen åpner 23. juni kl. 13.00.

Velkommen til åpning av tekstilutstillingen:

Kontraster i tekstil

lørdag den 5. Mai, kl. 13.00

Kunstnerne som stiller ut er: Borghild Unneland, Brit Fuglevaag, Elin Igland, Else Marie Jakobsen, Ernst Ziesler og Ingrid Juell Moe. Dette er fin mulighet til å se både tradisjonell og moderne tekstilkunst.

Noen av kunstnerne vil fortelle om sin kunst og knipleren: Ernst Ziesler vil demonstrere knipleteknikk i Reimanngården på åpningsdagen.

Musikkinnslag: 3 søsken fra kulturskolen bidra med fiolinspill.

Vi serverer snacks og forfriskninger på åpningen.

Gratis Entré!

Utstillingen blir å se i Reimanngården fra 5. mai til 3. juni.

Åpent lørdager og søndager kl.11.00 -15.00

Vi vil også ha åpent torsdag 24.mai og 31.mai mellom kl. 10 og kl. 12.

Hilsen Styret i Grimstad Kunstforening

 

Om tekstilkunstneren Elin Igland

 

 

 

 

 

 

Elin Iglands arbeider diskuterer vevens konstruksjonsprinsipp og dens evne til å holde tråder i under kontroll, versus kaoset som oppstår i fraværet av kontrollen. I Fragmenter går Igland vekk fra den tradisjonelle vevstolen og undersøker frihetsbegrepet i vev, og hvor stor grad av kontroll man kan ha uten vevstolen og rutenettet som verktøy. Arbeidene utarbeides i utstillingsrommet og undersøker hva monteringen av arbeidene har å si for identiteten de får. De beveger seg mellom den todimensjonale flaten, installasjon og tredimensjonal skulptur.

Arbeidene til Igland består hovedsakelig av ull og en type nylon som er elastisk og ekspanderende. Materialundersøkelsen er en viktig del av arbeidsprosessen og utformingen av det visuelle utrykket. Materialets natur og iver etter å slå knute på seg selv, i møte med menneskets behov for orden og kontroll står som motsetninger til hverandre.

Elin Igland (f. 1982) bor og arbeider i Grimstad. Hun er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen og Kunsthøyskolen i Oslo med en mastergrad fra 2013. Igland har hatt flere separatutstillinger, blant annet ved Soft Galleri i Oslo (2017), Agder Kunstsenter i Kristiansand (2016), ved Trafo Kunsthall i Asker (2015). Igland er innkjøpt til Sørlandets Kunstmuseums samling. Hun har også mottatt flere stipender, blant annet 3-åring arbeidsstipend fra 2017. Hun er for tiden aktuell i markeringen av Norske Tekstilkunstneres 40 års-jubileum ”Fem Høydepunkter” i Bodø Kunstforening.

Om knipleren Ernst Ziesler

 

​Brudekrone fra Oppdal. Rekonstruert og laget av Ernst Ziesler. Sølvkniplinger, løv i messing, forgylte blader av klutepapir, glassperler og plantefargede ulldusker. Foto: Eva Brænd

Ernst Ziesler, fra Hisøy i Arendal, er en knipler også godt kjent utenfor Norges grenser. Han begynte å kniple på nittitallet og fra da av har han stadig lært mer om å kniple og om kniplingens utvikling i Europa. Både om kniplingenes skjønnhet, økonomiske betydning og historien til denne håndverket. Ved å reise rundt og lete fram gamle kniplinger fikk han mer og mer kunnskap om knipling og om hvordan hvert sted hadde  ulike mønstre forskjellige steder. Ved å studere disse nøye, klarte han å rekonstruere dem.  Dette gjorde at han ble en spesialist på kniplinger og fikk stor anseelse både i Norge og andre land. Han har holdt kurs og deler gjerne av sin kunnskap.

Kvalitet på knipletråden er viktig og Ziesler og han har fått tak i sin tråd i Lyon i Frankrike. Men når han ikke har fått tak i tråd derfra har han laget sin egen knipletråd.

Man er ikke sikker på hvor de første kniplingene oppsto, for både Italia, England og Frankrike, mener kunsten å kniple oppsto hos dem.  Ziesler selv mener at denne kunsten kanskje oppstod i i Asia i traktene rundt Svartehavet.

Det var spesielt i perioden  fra ca 1700 til 1900, at det ble laget mye kniplinger i Norge. Pga. innflyttere, reising og handel ble norske kniplinger påvirket av kniplinger fra andre europeiske land.

Teksten bygger på en artikkel fra Magasinet BUNAD nr. 1/05 skrevet av Heidi Fossnes 

Om tekstilkunstneren Else-Marie Jakobsen

Billedvev av Else-Marie-Jakobsen, Dromedarene-II, 1994. ( utlånt av SKMU)
F oto: Sidsel-Jørgensen .

Else Marie Jakobsens (1927-2012) navn er uløselig knyttet til billedvev. Nasjonalt bidro hun, sammen med andre samtidige tekstilkunstnere, til å fornye norsk tekstilkunst fra 1950-tallet og fremover. På Sørlandet og ikke minst i hjembyen Kristiansand fikk hun in unik posisjon, både som utøver og formidler av tekstilkunsten, men også som aktør i samfunnsdebatten. Med engasjement og temperament og tro på tekstilkunstens betydning brukte hun veven sound argument og våpen i sine mange protesttepper.

Else Marie Jakobsen virket som kunstner i over 60 år, og gikk bort 12. desember 2012, nær 86 år gammel. Hun etterlater in omfattende og mangfoldig produksjon av billedvev, med in stor spennvidde i motiv og tematikk. Den omfatter alt fra kirketekstiler sound altertepper, antependier, prekestolkleder samt andre tepper med religiøst innhold, til et stort antall arbeider av «verdslig» karakter. I denne kategorien finnes billedvev sound markerer ulykker og jubileer, men også vevde barnetegninger og tepper som er innlegg i samfunnsdebatten. Mange tepper er severaljoner over motiv hentet fra norsk folkekultur, og noen har et tydelig kvinneperspektiv.

På 1950-tallet og inn på 1960-tallet spilte hun dessuten en viktig rolle som tekstildesigner. I tillegg tegnet hun skisser, ofte i reisedagbøker, og malte akvareller. Produksjonen av billedvev teller et overveldende antall på 583 arbeider, med stort og smått. Hun var fortsatt aktiv til få måneder før sin død, og hadde flere ideer til nye tepper som bare lå og ventet på å bli realisert .    

Tekst skrevet av SKUM.

Om tekstilkunstneren Brit Fuglevaag

Foto av kunstverket: "Å alle blomstene", 100 x130 cm, billedvev

Foto av kunstverket: “Alle blomstene”, 100 x130 cm, billedvev

Brit Fuglevaag har tegnet, malt og vevet tepper i 68 år. Hun har utdannelse fra Trondhjem, Oslo og Warszawa. I 20 år, fra hun var 52 til hun var 72, bodde Fuglevaag i Paris. Der tegnet, malte og vevet hun, og stilte ut sine tekstile kunstverk. Måten hun arbeider på er å starte med små skisser inspirert av naturen, en utstilling eller et museum. Lange turer rundt i byen og på museer ga henne inspirasjon. Brit har en veldig nærhet til veven og teppene sine.

I løpet av sin karriere har Fuglevaag hatt utallige utstillinger i inn- og utland, utført utsmykninger, mottatt mange stipend, og blitt innkjøpt av det offentlige og privat. I tillegg har hun vært professor i tekstil ved SHKS og fått kunstpriser både i Norge og i Frankrike.

Fuglevaag bor i dag i Oslo og både vever og stiller ut fortsatt. I år har hun, i tillegg til utstillingen i Grimstad, tre andre utstillinger i Aure, Kongsvinger og Drøbak.

Om tekstilkunstneren Ingrid Juell Moe

Foto av kunstverket: "Den omvendte båt", 93 cm x 90 cm, billedvev

Foto av kunstverket: “Den omvendte båt”, 93 cm x 90 cm, billedvev

Veven og tråden er en teknologi som har fulgt menneskene fra uminnelige tider. I 1968 da Ingrid Juell Moe begynte å utdanne seg innen vev-faget, var vev noe av det kuleste ei ung jente kunne gjøre i kunstfeltet. Det tok raskt slutt, og tekstilkunsten havnet i ei bakevje. Likevel, en generasjon tekstilkunstnere ble utdannet, og de ga aldri opp!  Nå er veven og tråden i ferd med å se sin nye vår i kunstbildet igjen.

Ingrid har holdt fast på veven i hele sitt yrkesliv, og laget store og små utstillinger og utsmykkinger. Den siste store utsmykking var i 2010 til Post og Teletilsynet i Lillesand. Et teppe som var 5 meter høyt og 3 meter bredt og tok to år å lage. Billedvev med mye bomull og lin har preget Juell Moe sine tepper. Krysset i de gamle åklærne er brukt som del av uttrykket i mange tepper, også i de som er på utstilling her. Ingrid Juell Moe sier:

” Tiden det tar å lage et teppe tråd for tråd er en viktig del av mitt materiale og mitt redskap. Jeg fant frem til veven via folkekunsten, via bolstere, disse stripevevene som finnes i alle verdensdeler. Folkekunsten er for meg en kilde, et møte med det beste i menneskene, med en skaperglede uavhengig av rikdom og status.”

De siste 28 årene har Ingrid Juell Moe bodd i Ny-Hellesund, Søgne, og har her et verksted hun kaller «Lysthuset». Kunstneren har hatt et avbrekk i vevingen og skrevet en bok « Bakteppe. To brødre og krigen» utgitt av Stiftelsen Arkivet. Nå har hun begynt på en ny periode hvor hun jobber med sin opprinnelige inspirasjon, bolstere. På grunn av sykdom kunne hun dessverre ikke vise disse teppene i Grimstad i år, og  har derfor satt sammen et knippe tepper med utgangspunkt i «Flygende Teppe» som har sitt tema fra Grimstadskjærgården og en historie knyttet til min fars drømmereiser i konsentrasjonsleir under krigen.

Om kunstneren Borghild Rudjord Unneland

Foto av kunstverket: "Kjøkkenhåndkle", 63x42cm, silketrykk.

Foto av kunstverket: “Kjøkkenhåndkle”, 63x42cm, silketrykk.

Borghild Rudjord Unneland (født 1978 i Oslo) har vokst opp på Lista, men bor nå og arbeider i Bergen. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen og har etter endt hovedfag i 2003 vært en synlig og aktiv utstiller ved en rekke norske og internasjonale gallerier som for eksempel  Galleri Soft, Kristiansand Kunsthall og Gustavsberg kunsthall i Stockholm. Unneland er innkjøpt av Bergen kunstmuseum KODE.

Hun har laget flere utsmykkinger, bla til Haraldsplass sykehus kapell og Kleppestø Helsetun og gateutsmykking i Farsund sentrum.

Borghild R. Unneland arbeider fortrinnsvis med installasjoner, og benytter hverdagsobjekter som viktige virkemiddel. Forholdet mellom det tenkte og det materielt tilstedeværende er en kjerne i hennes arbeider. Verkene kan oppfattes som dikt i fysisk form, der sammenhengene som oppstår i møtene mellom ulike objekter og materialer, kan danne assosiative forbindelser – som strofer i et dikt.

 I Grimstad kunstforening viser hun arbeider som alle tar utgangspunkt i en tekstil egenskaper og assosiasjoner.

Page 1 of 5

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén